Reisebloggen til Svein Erik, Monica, Emilie & Karoline

Insta

Flickr

spinner

Langkawi!  

Patai Chenang

Patai Chenang

Vi har nå vært 3 dager på denne koselige,landsby øya. Her er det stille og rolig! Vi kom fra Penang med ferje som tok 3 timer, heldigvis var havet rolig, så vi ble ikke sjøsyke:) Vi ankom etter hvert hotellet som var stort og flott, utrolig deilig etter 4 netter på et så som så backpacker - gjestehus i Penang. Vi trålte ned til stranden for å se om det var så bra som vi hadde hørt, men der ble vi skuffa. Det som møtte oss var masse skjell og uklart vann med skum og diverse i, så flukten fra Penang føltes botkastet. Bassenget var heller ikke noe å bade i, stillestående vann med alger og greier i virket ikke innbydende på oss. Det stod overhodet ikke i stil med hotellet. Vi gikk til nabostranden for å se an forholdene der, men det var akkuart likt. Vi hadde booket 2 dager her så vi vurderte hardt og ta båt ovet til Thailand, noe som ville tatt oss en time, for å komme til skikkelige strender. Før den avgjørelsen ble tatt fant vi ut at vi skulle kjøre litt rundt på øya å sjekke andre strender, vi hadde jo tross alt hørt mange steder at øya er kjent for sine fine strender, så sånn ble det. Vi dro til den mest kjente stranden "Patai Chenang" og her fikk vi oppleve stranda si!! Bommulshvit, myk puddersand og deilig klart hav så langt øye kunne se. Helt fantastisk!!:) Ikke var det mange folk der heller, så det er avslappende og rolig:)
Vi er nå midt inni den kinesiske nyttårsfeiringen så det å få tak over hodet her er ikke lett. Vi har uten å overdrive brukt timesvis for å søke etter ledige husrom. For å gjøre en lang historie kort fant vi til slutt et hotell de siste 5 dagene her på øya. Vi er glad for det, så nå skal vi faktisk holde oss i ro på samme sted en hel uke, hehe.
Emilie elsker denne langgrunne stranda, den er midt i blinken for henne som driver å svømmer rundt som en annen badenymfe:)

Om oss

Hei! Du leser no et bloginnlegg i reisebloggen til Svein Erik, Monica, Emilie og Karoline.


Tilbake til hovedbloggen

Tilbake til toppen